Frihet i seg selv er vel på ingen måte en negativ ting? Men det krever jo at alle som tar del i denne friheten også må ta ansvar for det de bruker den til. (med frihet kommer ansvar, med mindre du er journalist, da kan du gjøre som du vil.)

Skattelette til de fattige er selvfølgelig en fin ting, og alle liker Robin Hood. Problemet i forhold til tyngre beskattning av de rikeste i samfunnet er hovedsaklig at dette i de fleste tilfeller er mennesker som liker å ha mye penger, og er villige til å gjøre en del for å få enda fler av dem. Dette fører raskt til at store bedrifter og industri flagger ut, til land der de ikke trenger betale særlig mye skatt, og heller ikke sine ansatte.

Dessuten har ofte de rike jobbet ganske hardt for å bli rike, mens de ‘fattige’ (vidt begrep i disse dager) gjerne har ventet på at det skal skje magiske ting, eller bare prioritert helt andre verdier. Hvilket de har friheten til å gjøre. Men da må de også ta konsekvensen av det, på samme måte som at de fleste med veldig høy inntekt ikke kan si til sin sjef ‘nå er det 7,5 timer siden jeg kom på jobb, nå går jeg hjem til kone og barn’.

Det største problemet med å gjennomføre ‘rdikale og fornuftige løsninger’ vil jeg tro er at mennesker er vanedyr i så stor grad at man aldri ville kunne få en hel befolkning med på det, uansett hvor fornuftig og rasjonelt det måtte være.

Liker ikke: radikale og fornuftige løsninger.

Elsker: “frihet”, skattelette til rike, og store forskjeller mellom fattig og rik.

Med kameratslig hilsen

din radikale venn,
Eirik